Minner fra krigstida i Grong

Grong stasjon og Tømmeråsområdet.

Av Jorun Fornes. (født Lyngås)

Urolig tid fra 9.april 1940, det ble snakka mye om korleis det ble når tysker’n tok over.Det var mye fly i lufta over Namdalen i disse aprildager. Den 21.april ble det slept bombe i Grong. Jeg bodde i jernbanebolig nr.3 nært lokstall’n, stort kulllager og jernbanestasjon. Dette var et stort mål for tysker’n. Det datt ned ei bombe den dagen bak fjøset til Sverre Urstad. Vinduene i heimen min sprakk av trykket. Da sa pappa «nu e det alvor». Vi tok på oss mye klær for da skulle vi gå til stasjon for der var det et bomberom. Det var flyalarm mens vi gikk og vi ble natta over der. Etterpå ble det kjørt jernbanevogner inn i tunnelen, der var det mye folk og vi ble der noen dager. Samvirkelaget flytta varer dit, så sånn var det greit. Men det var bombing hver dag og i mot tunnelåpningen, for det var et mål for tysker’n. Vi var vel der 10-12 dager, men forholdene ble ikke så bra. Sanitære forhold ble dårlig og det gikk rett i jernbanesporet.  I tunnelen ble det lange dager og det gikk på mye spill og kortspill. Vi ungene fikk ikke nærme oss tunnelåpningen for det var fly hver dag.

Det ble satt i gang evakuering rundt omkring i bygda og min familie med flere ble sendt til Ekkerseter  hvor det var mye folk samlet.  Iver J. Fossland åpna butikk i stallporten. I Ekkersetran ble livet litt lettere, men fly var jo over oss hver dag. Det ble bombet et hus, det var et som sto litt lenger bortom Klæsmoen, Angelstua.

Vi tok turer til Formofoss fra Ekkerseter, men det ble ofte flyalarm mens vi gikk så vi måtte søke ly i skogen. Det var mye snø i 1940 og store snøkanter så det var ikke så lett å bevege seg utenfor vegen.

Radio og våpen skulle innleveres. Det ble laga møbler og sko av papir. Det ble ikke lov med fester og sammenkomster, men litt privat ble det. Husker det var dans i uthuset til Tomas Godejord og han spilte trekkspill.

På Jernbanerestaurangen fra 1942 og utover gikk livet som vanlig, det var bare å høre etter for det var tysker’n som bestemte. Det var mye folk som reiste under krigen og mye soldater var da på restaurangen om dagene da dem var fri. Og vi laga da den maten vi fikk til. Det var mye små sild som ble malt opp og laga sildkaker av. Annen fisk laga vi fiskepudding av og det kom store forsendelser med kvalkjøtt og det ble det biff av. Lapskaus ble det også laga mye av. Da det ble evakuering fra Finnmark ble det travelt, det gikk mange tog og da var vi fra restaurangen på togene med mat.

Slik gikk dagene og det ble mye snakk om at det kunne gå den veien at tysker’n måtte gi opp krigen. Den 4.mai 1945 ble vi henta av engelskmann og fikk komma heim, men det var da ikke avgjort om det ble fred, men livet gikk da litt mer normalt igjen. Så den 7.mai var det avgjort. Vi sto på trappa heime og det var mye folk samla. Vi såg rett på Larsmoen, da heisa Lars flagget. Det var et stort øyeblikk. Livet ble da nesten normalt, men det var tysker’n som bestemte ennå. Det ble rasjonering på alle matvarer og det var til tider lite mange ganger.

Del på Facebook | Del på Nettby

Tilbake til oversikten