Formofoss bru

I jula har jeg som vanlig, kost meg med ”Naumdøla Jul”. På side 40 står det en artikkel om Lurudalen. Her kan vi lese at det er 18 tunneler og 24 bruer på den 38 km lange banen mellom Snåsa og Grong.  Mange av bruene beskrives som rene kunstverk – alt bygget med håndmakt. Blant de 1400  som arbeidet på banen var også min onkel – Jon Aasum. Han studerte til arkitekt på NTH, og tok arbeid på jernbanen i feriene. Som arkitektstudent var han nok ekstra opptatt av bruene. Han hadde en kunstnerisk åre og begynte allerede i studietiden å male. Senere da han ble fylkeskonservator kom dette vel med . Han reiste mye rundt for å dokumentere verneverdige kulturminner. Ikke rent få byggverk har han tegnet og malt samtidig som han har fått dokumentert historien. Det ble i årenes løp også noen artikler årboka for Namdal historielag. Et av de eldste bildene fra hans hånd er Formofoss bru. Malt i anleggstiden før siste krig. Som gutt undret jeg meg på hvem det var som sto på brua, men det svarte han ikke på.  Min mor mente at han – som så mange andre unggutter på anlegget – sikkert hadde hatt en kjæreste som var tatt med på bildet. Det var ikke så uvanlig at ungjentene svermet litt for rallarene. Det var sikkert mye fremmedartet og spennende med disse karene.  Det ble meg fortalt at tausene  syklet fra Tømmerås og Formo opp til ”firerbakkan”. Navnet kom av at anleggsbrakke 4  lå der, og der var det trekkspillmusikk og dans på lørdagskveldene.  Jeg vil tro at slike utflukter av gårdsjentene   ikke bidro til å gjøre slusken noe mer populær blant bygdeungdommene. Det var nok en tid med meget sterke motsetninger ettersom det fortsatt var et merkbart skille i min oppvekst. En fikk seg fort fortalt hvem som ”hørte bygda til”. Slik er det vel alltid når noe nytt kommer inn i et etablert og konservativt samfunn. Derfor får jeg nok aldri vite hvem det er som står oppe på brua over Formofossen. Jeg vedlegger et foto av maleriet/bilde.

Bjarne Aasum