MINNEOPPGAVE FOR ELDRE

Fra Elg Elstad har historielaget fått oversendt denne artikkelen der hans bestemor forteller fra livet på en vanlig gård for snart hundre år siden. Den gir et godt og tankevekkende bilde av forholdene da, og er ført i pennen av hennes svigersønn, Ola Hjulstad.

MINNEOPPGAVE FOR ELDRE

Min barndomsheim lå på en bakke med storslagen utsikt over bygda. Det var en heller liten gård, med ca 6 kyr, noen ungdyr, 2 hester, noen sauer og høner – og en gris som ble slakta til jul. Vi hadde griseslakt til hver jul. Men det var en god del skog som hørte gården til, og som ga det største utkommet. Huset vi bodde i var ei gammel trønderlån fra 1812. Det var to kammers på enden av bygninga, sengekammers og spiskammers. Stua var over hele bredden på bygninga, med 4 dører og 4 vinduer, med 2 på hver side. Så var det kjøkken og inngang mot hverandre i bredden. Bortenfor var ”kårstua” med et lite sengekammers, og kjøkken på motsatt side. På andre enden var det et stort kjøkken, kalt storkjøkkenet, der bodde vi om sommeren. Det ble også brukt i forbindelse med vask av klær, og under slakting. Stua til bestemor var malt mørkerød, vår stue og kjøkken mørke blått. I kjøkkenet hadde vi et klaffbord til matbord. Det var også et par slike bord i stua. Ellers i stua var det et skap som ble kalt pidestall, en gyngestol, en kommode, og et ovalt bord midt på gulvet som forunderlig nok ble kalt rundbordet. Det hørte også med 4 stoler i firkant med stoppet sete, kalt putstoler. Dessuten var det en sofa ved en vegg med et lite bord foran, men det var sjelden folk satt der. Sofaen var nok helst et statussymbol. På lofta var det flere små bord som gjorde tjeneste som sengebord. Dette var bord sammensatt av 3 bjørkestranger i kryss, med lokket av en sildetønne som bordplate. Disse var lette å flytte på, og de var billige. I stua, på veggen, hang bilder av gårdens folk og avdøde nære slektninger. Det var ellers vanlig med et stort speil. Ved dødsfall ble speilet alltid tildekket gravferdsdagen når kisten ble båret ut. Kostholdet var sjølsagt enkelt, og besto av gårdens produkter. Flatbrød ble mye brukt. Det ble bakt flatbrød 1 dag om våren og 1 dag om høsten. Det hørte alltid et bakerhus til gården, med en spesiell stekeovn. Som vanlig var det 2 som kjevlet ut leivene, og en som sto for steikinga. Det ble brukt finmalt byggmjøl av egen avling. Det ble også laget klennings- brød, både eggbrød og saupbrød. Saupbrød var en simplere sort, men begge sorter ble nyttet til klenning. Smør og sukker skulle det være på klenningen, og under høgtider hørte også gomme med. I julehelga gjerne vaffelkake, potetkake og småkaker. På søndag kvelder kunne det være tørrmat, melk og brød, i stedet for grøt, som var det vanlige. Det var vanlig med grynmjølsgraut, med heimavla korn som råstoff. Grøten ble kalt ”vokkograut”, eller ”gammelgraut”. Det var en møller i nabobygda som malte kornet. Men lørdagskveldene var det litt annerledes. Da hadde vi gjerne havregrynsgrøt. Vaffelkaker ble stort sett laget hver dag. Da ble det brukt grynmjøl, egg og skumma melk. Til middag var det vanlig med kjøttsuppe, lapskaus, kålgraut, men også en del spekemat. Det hørte laksvald til gården. Om sommeren ble det brukt ganske mye fersk laks, og også en del ørret fra fjellvatn. Hver høst var det storslakting av sau og ungdyr. Da ble det tatt vare på alt. Av blodet ble det laget pølse og blodklubb. Tarmene ble skyllet i en bekk og lagt i varmt vatn. De ble skrapt med en sløv kniv slik at det ble en tynn hinne. Den runde hinnen ble det så stappet pølse i, både fin og grov. Så ble det laget kjøttrull, men det var helst til pålegg i jula. Av talgen fra tarmene ble det støpt talglys.

xx

Vi hadde sjølsagt bare utedo, og heller ikke var det innlagt vatn eller utslagsvask. Vatnet bar vi fra en brønn ute på gårdsplassen. Det vatnet som var brukt ble slått i en kompost bakom huset. Det var en firkantet binge laget av bord, og med et underlag av torvstrø. Etter hvert ble det fylt på mer torvstrø. Lege var det i nabobygda, og han hadde kontordag i vår bygd en dag annenhver uke. Men folk var vel kanskje friskere den gang enn nå. Det var i hvert fall ikke så mange som søkte til lege. Folk tok gjerne nafta eller kamferdråper på en sukkerbit, og kurerte seg sjøl. Dyrlegen bodde om lag 5 mil fra oss. Men det var en klok kone i bygda en kunne budsende i fall det ble vansker med lamming eller kalving. Jordmora hadde vi i bygda. Men i tillegg var hun bondekone, hun hadde 6 barn sjøl, og et stort distrikt å betjene.

xx

Klærne ble for det meste tilvirket heime. Det ble vevd lerret og stripet tøy som barna kunne bruke sommers tid. Til vinterundertøy ble brukt ullgarn til innslett. Jeg husker ennå med gru hvor en slik bukse kunne ”stikke” når den kom på om høsten. Gardiner ble også vevd, og jeg husker at min mor vevde stoff som ble sendt til farging og senere overskåret til kjoletøy. Strømper, votter og lugger ble strikket heime, av heimspunnet garn. Vi var mange mennesker på gården. Det var min mor og far, min bestemor og bestefar, to ugifte brødre av min far, og en søster av min far som bodde heime til hun giftet seg. En annen søster med mann og barn bodde heime 2 måneder hver sommer, og ellers i jula. Dertil hadde vi gjetergutt, og som oftest også taus (hushjelp). Min mor var mye sjuk, og hun døde da jeg var 14 år gammel. Det sier seg sjøl at det ikke kunne bli noe å selge av gårdens produkter, når vi var så mange som skulle leve av den.

xx

Min bestefar var flink til å fortelle eventyr. Men han var ganske streng, og han døde mens jeg var bare en jentunge. Min bestemor hadde det som ble kalt ”kår i brød”, det vil si at hun spiste alle måltider hos oss. Jeg husker fortsatt en bønn hun lærte meg, og som lød slik:

”Gudskjelov og takk for en god dag, Gud gi oss en god natt, helse og helbred, vett og forstand. Gud bevare oss alle i Jesu navn, amen”.

Dette forteller vel at hun trodde på Gud, men samtidig var hun også overtroisk. Hun var overbevist om at det fantes underjordiske, og at huldra var til. Ellers kan jeg huske om henne at hun brygget øl til jul, av humle og sirup. Julekvelden spiste vi ved rundbordet i stua. Maten besto av rømmegrøt, brødskiver med kjøttrull og pølse. Vi spiste i stua også 1. og 2. juledag. Ellers kan jeg ikke huske at vi hadde besøk av naboer i jula. Det skyldtes kanskje at min mor var mye sjuk. Men slektninger kom på besøk. Da var det gjerne middag, med heimlaget lutefisk, og multegrøt til dessert.

xx

Det var tredelt skole i grenda, med lærerinne i 1. klasse og lærer i 2. og 3. klasse. Da vi var kommet opp i 2. klasse fikk vi ny lærer, direkte fra lærerskolen. Da ble det slutt på griffel og steintavler, og vi gikk over til blyant og skrivebok. Lærerne var snille, og det tror jeg elevene var også. Mobbing tror jeg ikke det var noe av på en liten landsens skole. Men noen videre skolegang ble det ikke for min del. Da min mor døde ble det bruk for meg heime. Det var for øvrig ikke vanlig at bondedøtre utdannet seg til noe yrke. De var heime på gården og hjalp til der til de giftet seg, og ble de ikke gift- vel så bodde de fortsatt heime. Mange ganger kunne nok ugifte heimeværende gjøre livet surt for nye som kom til gården. Dette var i korte trekk det jeg har å fortelle fra min barndom og oppvekst. Men jeg kan ikke slutte uten å fortelle noe som sitter sterkt igjen fra barndommen. Vi hadde nemlig for vane å be aftenbønn, og det synes jeg var en god skikk.

Med hilsen

Gudrun Elstad, født 23/2 1910

Del på Facebook | Del på Nettby

Tilbake til oversikten