John Føynum’s Fortellinger

John Føynum

f.1921 -d.2001

• Starten av 2. verdenskrig
• Krigens gang
• Kapitulasjonen og fredsdagan
• Korleis vi levde under krigen

Fortellingene er udaterte. Antagelig skrevet på 1960-1970-tallet. Forfatteren ville at historien skal være tilgjengelig for etterslekten. Vil først få nemne litt om starten av krigen — Litt om krigens gang. En god del om kapitulsjonen og fredsdagar. Så tilslutt om korleis vi levde under krigen.

Adolf Hitler overtok makta i Tyskland i 1933. Må nesten berømme hans egenskaper som leder. Greidde på noko få år å bygge opp en krigsmakt som verden aldri hadde sett makan til. Allerede i 1938 hærtok de Østerrike. Året etter tok de Polen. Polen var kjendt for å ha verdens beste kavaleri (altså ryttere til hest), men hjalp lite mot panser- vogner og tanks. Året etter angrep de Frankrike – vart tatt på nokre dager – samtidig med Belgia og Nederland. 9. april 1940 kom turen til Danmark og Norge. Nytter ikke å beskrives eller gi uttrykk for følelser ein fikk når meldinga kom om morgonen at vi var hærtatt. Var nesten som en lammelse at tyske tropper var landsatt i alle større byer i Norge. Glemmer aldri kva ein følte når den første tyske troppen kom marsjerende gjennom Grongbygda. De minner og følelser går aldri i glemmeboka — Tankan gikk — kva koinn vi gjera — va det noko vi koinn gjera. Allerede i 1941 angrep tyskerne Sovjetunionen. Gikk fram første året med kjempeskritt, og kom langt inn i landet. Må innrømme at på denne tida sag det mørkt ut. Såg ikke ut at noko skulle stoppe tyske tropper. Men var vel her en del strategi fra Sovjets side. 7. febr. 1943 fikk tyskerne sitt første nederlag. Russeran satte i gang en storoffensiv- hjulpet av den russiske vinter. Og det vart itj stopp før fredsvåren, da sto dei i Berlin. Tyskeran va itj utstyrt med hverken klær eller utstyr for den ekstreme russiske vinter. For å hjelpe russeran gikk det konvoier med krigsmateriale over Atlanteren
og til Murmansk. Dette var en meget viktig del — tilforsel til Russland og mot tyskeran. Dette var mål for tyske ubåter som dei hadde i mengder. Det verste året vart det senka 1000 skip i konvoiene. Høres kanskje utrolig, men flere ganger hørte vi kanonene fra havet. Vart bedre om senn når de allierte fann opp peileutstyr og djupvannsbombene. Tyskeran va no på vikende fronter de fleste plasser. Så korn den store dagen, kalt D-dagen 6. juni 1944. Innvasjonen av allierte styrker
i Frankrike. En fenomenal stor og dristig manøver som verden hverken for eller sia har sett makan til. Sjøl om franskekysten var godt besatt av tyskere – så vart det itj stopp – sjøl om stor motstand – for styrkene traff russiske styrker i Berlin.

Så har vi komi til våren – fredsvåren 1945. Det nærmet seg raskt Kapitulasjon. 30. april begikk Hitler sjølmord. En mann med så mange ugjerninger bak seg – og forårssaket så mykje ondt var gleden faktisk over- veldende stor. Er vel neppe noen person i historia som har fått så mange stygge titler og stygge skjellsord. Før Hitler døde hadde han ut- nevnt Storadmiral Dønitz som sin etterfølger. Hva ville han gjøre? Sjefen for de tyske tropper i Norge, rikskomisær Terboven var en meget fryktet mann. Han uttalte at det skulle kjempes til siste mann i Norge, en styrke på mykje over 350.000 mann. Så heldigvis 7. mai kom et telegram fra Dønitz at Terboven var avsatt. Og dagen etter begikk han selvmord. General Bohme fikk no all makt over troppene i Norge. Hans fortid var vel også tvilsom. Kva ville han gjøre ? En ordre fra ham om videre kamp ville føre til et blod- bad av uante dimensjoner. Som tidligere nemnt var de tyske styrker over 350.000 elitesoldater – topp trente – topp utsyrt med våpen. Mot hadde vi de norske politi- styrkene i Sverige på 12.000 mann pluss hjemmestyrkene nesten 40.000 mann med mindre bra våpen. Fra Sverige kunne vi ikkje få noko hjelp. Ville ta lang tid for hjelp av allierte styrker. I Skottland lå 2 sjøfly som skulle overbringe kapitulasjonsbetingelsene, klar for avgang. Men Bøhme var stille. I time etter time holdt han dei på pinebenken. Endelig kom klarsignal for flya – kl 23.00 om kvelden 8. mai skrev Bøhme under kapitulasjonen. Betingelsesløst. Dette skjedde på Lillehammer Turisthotell. Da var fredsfesten i gang blant de fleste i Norge. Lykkelig uvitende om kor nær landet hadde vært den store katastrofen. Så litt om korleis vi hadde det under krigen. Vil først nemne mat. Rasjonering kom allerede i 1939, for å unngå hamstring. Kaffe og sukker var det første. Ble oppnemnt forsyningsnemnd med kontor på Bergsmo. Rasjoneringskorta hadde forskjellig farge, med klippemerker. Senere vart disse varene rasjonert: Mjøl, gryn, ost, smør, melk, sjokolade, såpe, tobakk, brennevin, hermetikk, klær og sko. Til sine tider var det vanskelig å få tak i varene. Butikkan fikk ikkje – var utan. Må nemne sukkersituasjonen for jula 1943. Dagen for jul var en fordel for dem med gårdbruk. De hadde melk – som betydde så mykje – Men de skulle levere kvoter av arealet til tyskeran. Men de som ikkje hadde gård var meget flinke til å ut- nytte små hager til å dyrke mat, poteter og grønnsaker. Må også nemne villagrisen. Kjærkommen matauk var også høner og kaniner. Må fortelle om potetleveransen eine hausten. Heldigvis for Norge hadde
vi fisken, mykje i mange variasjoner : Spekesild, klippfisk, fiskemjølkake, salta torsk og uer. Vil berømme husmoras oppfinnsom- het til å skaffe mat og variere kosten. Å skaffe til klær var et stort problem. Etter de trange 30-åra var hos de fleste garderober liten. Der det var mange barn var det spesielt vanskelig. Gamle klær vart omgjort. Lite klæsmerker og vanskelig å få kjøpt. Stå i kø – og kjøpe det ein fikk tak i. Heldigvis hadde vi sauer og ull. Vart kala og spunnet garn og strikka klær. — og vevd.  Er et kjent ordtak : Nød lærer naken kvinne – å spinne. Sko var også et stort problem – måtte ha anvisning. Vart brukt tresko – papir- sko – også av fiskeskinn – Om vinteren brukte vi labber laga strikk – gamalt tøy – med filt eller bildekk til såler. Brødmjølet var grovt og svart og dålig. Brødet vart delt, skorpa laus. Kaffe: vart tidlig slutt Kaffeerstatninga hette Kornelius. Vart brent korn og ister og malt til kaffe. The: vart tørka epleskall. Likeså tørka tyttebærblad. Potetmjøl laga vi sjøl – likeså koka vi såpe. Smørrasjonene var små og vart innblanda potet og forskjellig. Såpe fikke berre småbarn Ellers 3 såpe. Livet ellers i bygda: Tyskeran forbuu alle sammen- komster: fester – kino. Idrett, fotball var forbudt. Radio fikk vi itj ha, og våpen skulle leveres inn. Var dødsstraff å ha våpen. Synes ennå å sjå plakatene og oppslagene overalt: Skutt blir den som – – – -. En uhyggestemning rådde, mange stygge rykter og fortellinger om fryktelige ting verserte stadig. Alt lys skulle blendes så bygda lå murk og dyster. Skolestua på Vie vart okkupert, så elevene flytta utpå bygda der det var rom. Biler va det lite tå enda, og fikk ikkje bensin heller. Generator, knott av older. En plage vi fikk var lus og skabb. For å markere motstand mot tyskeran brukt folk forskjellig:

• Nisselua
• Binders
• V merke

Til slutt vil eg spør dokk – kan dokk tenk dokk ker vi såg ut med gamle omsydde klær, gamalt tøy, nokon alt for store og nokon
altfor små. Sko av papir og fiskskinn. Fisk de fleste middager, og så vara like bli. Men vi leika oss og sprang fort. Det ha vorri artig og sett dokk i disse draktene og maten. Ska vi prøv nokre dager. Det ha vori litt av ein forandring fra dei fine og moderne klær dokk har + den gode maten dokk får. Håper inderlig, og at det aldri blir aktuelt.