John Føynum’s Fortellinger

John Føynum’s Fortellinger fra krigsårene 1940-1945.

Fortellinger fra årene 1940 – 1945

John Føynum

f.1921 -d.2001

om

  • Starten av 2. verdenskrig
  • Krigens gang
  • Kapitulasjonen og fredsdagan
  • Korleis vi levde under krigen

Fortellingene er udaterte. Antagelig skrevet på 1960-1970-tallet.
Forfatteren ville at historien skal være tilgjengelig for etterslekten.
Vil først få nemne litt
om starten av krigen —
Litt om krigens gang.
En god del om kapitulsjonen
og fredsdagar.
Så tilslutt om korleis vi
levde under krigen.
Adolf Hitler overtok makta i
Tyskland i 1933.
Må nesten berømme hans
egenskaper som leder.
Greidde på noko få år å
bygge opp en krigsmakt som
verden aldri hadde sett makan til.
Allerede i 1938 hærtok de Østerrike.
Året etter tok de Polen.
Polen var kjendt for å ha
verdens beste kavaleri (altså
ryttere til hest)
Men hjalp lite mot panser-
vogner og tanks.
Året etter angrep de
Frankrike – vart tatt på
nokre dager – samtidig med
Belgia og Nederland.
9. april 1940 kom turen til
Danmark og Norge.
Nytter ikke å beskrives eller gi
uttrykk for følelser ein
fikk når meldinga kom om
morgonen at vi var hærtatt.
Var nesten som en lammelse
at tyske tropper var landsatt
i alle større byer i Norge.
Glemmer aldri kva ein følte
når den første tyske troppen
kom marsjerende gjennom
Grongbygda.
De minner og følelser går
aldri i glemmeboka —
Tankan gikk — kva koinn
vi gjera — va det noko vi
koinn gjera.
Allerede i 1941 angrep
tyskerne Sovjetunionen.
Gikk fram første året med
kjempeskritt, og kom langt
inn i landet.
Må innrømme at på denne
tida sag det mørkt ut.
Såg ikke ut at noko skulle
stoppe tyske tropper.
Men var vel her en del
strategi fra Sovjets side.
7. febr. 1943 fikk tyskerne sitt
første nederlag. Russeran
satte i gang en storoffensiv-
hjulpet av den russiske vinter.
Og det vart itj stopp før
fredsvåren, da sto dei i Berlin.
Tyskeran va itj utstyrt med
hverken klær eller utstyr for
den ekstreme russiske vinter.
For å hjelpe russeran
gikk det konvoier med
krigsmateriale over Atlanteren
og til Murmansk.
Dette var en meget viktig del —
tilforsel til Russland og mot
tyskeran.
Dette var mål for tyske ubåter
som dei hadde i mengder.
Det verste året vart det senka
1000 skip i konvoiene.
Høres kanskje utrolig, men
flere ganger hørte vi kanonene
fra havet.
Vart bedre om senn når de
allierte fann opp peileutstyr
og djupvannsbombene.
Tyskeran va no på vikende
fronter de fleste plasser.
Så korn den store dagen,
kalt D-dagen 6. juni 1944.
Innvasjonen av allierte styrker
i Frankrike.
En fenomenal stor og dristig
manøver som verden hverken
for eller sia har sett makan til.
Sjøl om franskekysten var godt
besatt av tyskere – så vart
det itj stopp – sjøl om stor
motstand – for styrkene
traff russiske styrker i Berlin.
Så har vi komi til våren –
fredsvåren 1945.
Det nærmet seg raskt
Kapitulasjon.
30. april begikk Hitler sjølmord.
En mann med så mange
ugjerninger bak seg – og
forårssaket så mykje ondt
var gleden faktisk over-
veldende stor.
Er vel neppe noen person
i historia som har fått så
mange stygge titler og stygge
skjellsord.
Før Hitler døde hadde han ut-
nevnt Storadmiral Dønitz
som sin etterfølger.
Hva ville han gjøre ? ? ?
Sjefen for de tyske tropper
i Norge, rikskomisær Terboven
var en meget fryktet mann.
Han uttalte at det skulle
kjempes til siste mann i
Norge, en styrke på mykje
over 350.000 mann.
Så heldigvis 7. mai kom et
telegram fra Dønitz at
Terboven var avsatt.
Og dagen etter begikk han
selvmord.
General Bohme fikk no all
makt over troppene i Norge.
Hans fortid var vel også tvilsom.
Kva ville han gjøre ?
En ordre fra ham om videre
kamp ville føre til et blod-
bad av uante dimensjoner.
Som tidligere nemnt var
de tyske styrker over 350.000
elitesoldater – topp trente –
topp utsyrt med våpen.
Mot hadde vi de norske politi-
styrkene i Sverige på 12.000 mann
pluss hjemmestyrkene nesten
40.000 mann med mindre
bra våpen.
Fra Sverige kunne vi
ikkje få noko hjelp.
Ville ta lang tid for hjelp av
allierte styrker
I Skottland lå 2 sjøfly
som skulle overbringe kapitu-
lasjonsbetingelsene, klar for
avgang. Men Bøhme var
stille. I time etter time holdt
han dei på pinebenken.
Endelig kom klarsignal
for flya – kl 23.00 om
kvelden 8. mai skrev Bøhme
under kapitulasjonen.
Betingelsesløst.
Dette skjedde på Lillehammer
Turisthotell.
Da var fredsfesten i gang blant
de fleste i Norge.
Lykkelig uvitende om kor
nær landet hadde vært
den store katastrofen.
Så litt om korleis vi hadde
det under krigen.
Vil først nemne mat.
Rasjonering kom allerede
i 1939, for å unngå hamstring.
Kaffe og sukker var det første.
Ble oppnemnt forsyningsnemnd
med kontor på Bergsmo.
Rasjoneringskorta hadde forskjellig
farge, med klippemerker.
Senere vart disse varene
rasjonert : Mjøl, gryn, ost, smør,
melk, sjokolade, såpe, tobakk,
brennevin, hermetikk, klær og
sko.
Til sine tider var det vanskelig
å få tak i varene. Butikkan
fikk ikkje – var utan.
Må nemne sukkersituasjonen
for jula 1943.
    Dagen for jul – – – – –
Var en fordel for dem med
gårdbruk. De hadde melk –
som betydde så mykje –
Men de skulle levere kvoter
av arealet til tyskeran.
Men de som ikkje hadde gård
var meget flinke til å ut-
nytte små hager til å dyrke mat,
poteter og grønnsaker.
Må også nemne villagrisen.
Kjærkommen matauk var
også høner og kaniner.
Må fortelle om potetleveransen
eine hausten.
Heldigvis for Norge hadde
vi fisken, mykje i
mange variasjoner : Spekesild,
klippfisk, fiskemjølkake, salta
torsk og uer.
Vil berømme husmoras oppfinnsom-
het til å skaffe mat og variere kosten.
Å skaffe til klær var et
stort problem.
Etter de trange 30-åra var
hos de fleste garderober liten.
Der det var mange barn var
det spesielt vanskelig.
Gamle klær vart omgjort.
Lite klæsmerker og vanskelig
å få kjøpt.
Stå i kø – og kjøpe det ein
fikk tak i.
Heldigvis hadde vi sauer og ull.
Vart kala og spunnet garn
og strikka klær. — og vevd
Er et kjent ordtak : Nød
lærer naken kvinne – å spinne.
Sko var også et stort
problem – måtte ha anvisning.
Vart brukt tresko – papir-
sko – også av fiskeskinn –
Om vinteren brukte vi
labber laga strikk – gamalt
tøy – med filt eller bildekk
til såler.
Brødmjølet var grovt og svart
og dålig.
Brødet vart delt, skorpa laus.
Kaffe: vart tidlig slutt
Kaffeerstatninga hette
Kornelius
Vart brent korn og ister
og malt til kaffe.
The: vart tørka epleskall.
Likeså tørka tyttebærblad.
Potetmjøl laga vi sjøl –
likeså koka vi såpe.
Smørrasjonene var små og
vart innblanda potet og
forskjellig.
Såpe fikke berre småbarn
Ellers 3 såpe – – –
Livet ellers i bygda:
Tyskeran forbuu alle sammen-
komster: fester – kino. Idrett,
fotball var forbudt. Radio
fikk vi itj ha, og våpen
skulle leveres inn.
Var dødsstraff å ha våpen.
Synes ennå å sjå plakatene
og oppslagene overalt:
Skutt blir den som – – – -.
En uhyggestemning rådde,
mange stygge rykter og
fortellinger om fryktelige
ting verserte stadig.
Alt lys skulle blendes
så bygda lå murk og dyster.
Skolestua på Vie vart
okkupert, så elevene flytta
utpå bygda der det var rom.
Biler va det lite tå enda,
og fikk ikkje bensin heller.
Generator, knott av older.
En plage vi fikk var
lus og skabb.
For å markere motstand
mot tyskeran brukt folk forskjellig:
– Nisselua
– Binders
V merke
Til slutt vil eg spør
dokk – kan dokk tenk dokk
ker vi såg ut med gamle
omsydde klær, gamalt tøy,
nokon alt for store og nokon
altfor små.
Sko av papir og fiskskinn.
Fisk de fleste middager,
og så vara like bli.
Men vi leika oss
og sprang fort.
Det ha vorri artig og sett
dokk i disse draktene og maten.
Ska vi prøv nokre dager.
Det ha vori litt av ein
forandring fra dei fine
og moderne klær dokk har +
den gode maten dokk får.
Håper inderlig, og at det aldri blir aktuelt.
id226tmcesizetruecontrol

Del på Facebook | Del på Nettby

Tilbake til oversikten