Jubileumsberetning

30 års jubileumsberetning for Grong Historielag

Grong Historielag hadde sitt første bokførte møte 31.okt.-77 på lærerrommet på Mediå skole, det er bakgrunnen for at det i dag feires 30-års jubileum. Trolig hadde det eksistert et historielag ca. 1 års tid før møtet 31. okt. -77, med et interimsstyre på 4 medlemmer, men det finnes ingen notater fra eller om dette aller første laget.

På dette første møtet 31.okt. -77 ble Arne Kvam valgt til formann i laget, og Jens Sviggum til sekretær. I tillegg ble Erik Vie, Johan Fjerdingøy og Kåre Leirvik valgt inn i styret. De 2 sist-nevnte er i dag de  eneste av de opprinnelige styremedlemmene som fortsatt lever, og er derfor på denne 30-års jubileumskvelden invitert som æresgjester !

Historielaget fikk startet opp et meldingsblad, med Jens Sviggum som redaktør, og fikk også raskt mange medlemmer : Ved nyttår -79 hadde laget 97 medlemmer. Grong Historielag vedtok helt fra starten av å bestille abonnement på bladet ”Heimen”. På den måten ble laget medlem av Landslaget for bygde- og byhistorie – senere Landslaget for lokalhistorie.

Interessen for lokalhistorie viste seg å være raskt voksende, flere ulike arbeidsprosjekter kom i gang. Av disse kan bl.a. nevnes merking av gamle setertomter, nedskriving av stedsnavn i bygda, og innsamling av gamle ord og uttrykk med sikte på å lage ei ordliste for bygde-målet i Grong.  Innsamling av navn langs Namsen, og utferder til ulike gårdsmuseer var også oppgaver som historielaget satset på.  Medlemstallet økte jevnt, i årsmeldinga for 1980 står det at laget hadde 167 medlemmer.

I historielagets meldingsblad  nr. 3 1980 er vedtektene for Grong Historielag referert. En oppsummering av disse vedtektene kan være interessant å nevne. Som vi forstår ut fra det som har vært nevnt tidligere, har historielaget til formål å verne om kulturminnene i bygda og spre kunnskap om fortida. Konkrete oppgaver i denne sammenheng er følgende :

– Fremme sansen for gammel kultur, historie og bygde-mål i Grong.

– Samle sagn, stedsnavn, folketoner, og all slags muntlig tradisjon om liv og arbeid, sed og skikk i fortida.

– Verne om de kulturminnene som ennå er igjen i bygda.

– Samle og bevare all slags skriftlige kilder, bilder og annet som berører livet i bygda.

– Fremme kjennskapet til forfedrene ved ættegranskning.

Aktiviteten viste seg å være stadig økende i årene som fulgte. Det ble lagt vekt på en nærmere kontakt med historielagene i de nærmeste kommunene; Snåsa, Lierne, Høylandet, Overhalla og Namsos, spesielt med tanke på å komme sammen og være med på program om lokal kultur.

Noen nye tiltak ble tatt opp. I 1990 kom et forslag fra Nord-Trøndelag blindeforening og Grong folkebibliotek om å  forsøke å få innlest lokalhistorisk stoff på lydband. Historielags-styret var enig i at Grong Historielag burde delta i et slikt opplegg, og ønsket gjerne å ha et medlem i redaksjonsnemnda for dette  opplegget.

 Arne Kvam var formann i Grong Historielag helt til 1991, da overtok  Magne Kaldahl formannsvervet. På flere av møtene holdt Arne Kvam ulike interessante foredrag. Han viste seg dermed å være en meget dyktig historielagsformann ! Han fortsatte videre som redaktør for meldingsbladet. I 1977 fikk han Kongens fortjenestemedalje, mest for sin innsats for lokalhistorien i Grong og Namdalen !

Magne Kaldahl la som historielagsleder vekt på å få dannet underutvalg for å fordele arbeidsoppgavene best mulig når det gjaldt arrangement av ulike oppgaver.

Antall medlemmer i historielaget økte jevnt, i 1992 var tallet kommet opp i 330, og i år 2000 nært 400 ! Flere ulike arbeidsprosjekter ble satt i gang, bl.a. årlig rydding på Værumsfeltet og rydding på den gamle Lifjellveien, og det ble arrangert sommerturer med buss til ulike steder.

Bertel Grong ble valgt som leder i historielaget i år 2000. Han var leder fram til 2004, da ble Anne Marie Seem valgt til ny leder. Hun hadde denne jobben til 2007, da ble Sverre Gartland valgt til ny leder.

I 2004 ble det nye arkivrommet tatt i bruk, et rom med fyldig oppbevaring av lokalhistorisk materiale, og der det er plass til å arbeide dersom noen ønsker å skrive lokalhistorie, noe som kan bli aktuelt.

Grong Historielag legger stor vekt på å få best mulig resultat ut av de ulike prosjekter og oppgaver som  laget har arbeidet og arbeider med. Men det har også kommet i gang arbeid med nye prosjekter.

Ett av disse er et prosjekt med navn ”Far etter folk”. Hensikten er å få kartlagt alle spor etter folks liv i tidligere tider i kommunen. Det kan være livet på husmannsplasser, skogsstuer, setrer, osv. For å få dette til ber historielaget  om at det i alle deler av kommunen blir gjort en grovregistrering. Alt som blir registrert, vil deretter bli nærmere stedfestet.

Å kunne gi bedre presentasjon av prosjektet stedsnavn er også en viktig oppgave for historielaget.

I samlinga av blåhefter utgitt av historielaget er avskrift fra kirkebøkene et viktig innhold. Her finner en bl.a. en oversikt over konfirmerte i Grong og Harran helt fra 1749 og fram til 1900. Dette er spesielt viktig for de som er interessert i slektsforskning !

Folketelling blir også utgitt i hefteform.

Grong historielag har klare målsettinger for arbeidet de kommende år. Det kan i den sammenheng nevnes at i tillegg til å fortsette med de oppgavene laget har hatt fra tidligere, er det et sterkt ønske om å få  gjort en fullføring av stedsnavn-prosjektet. Det er også et ønske om å få en best mulig orden på arkivet.  Prosjektet ”Far etter folk” er nevnt. Her er det et klart ønske fra historielaget om å få flere medlemmer som kan bidra med mest mulig stoff.

Historielaget ser det også som ønskelig og nødvendig å få i gang undergrupper som kan arbeide med ulike enkeltoppgaver. Det er mulig at noen slike grupper kan velges ved kommende årsmøtevalg.

Med et best mulig resultat av de nåværende arbeidsoppgaver og planene for de kommende prosjekter, er det ingen tvil om at Grong Historielag har en lys framtid foran seg !

                                                                                                          Marvin Hansen