Gløshaug Kirke

Gløshaug kirkeNytt tak 2010

controlid248

I boka ”Gløshaug kirke 300 år”, som ble skrevet av Arne Kvam, er det omtalt et par runde stokker som burde vært datert. Dette temaet har i lengre tid vært gjenstand for samtaler mellom undertegnede og en utflyttet Gartlenning, nemlig Rolf Grankvist.

controlid247

Figur : Stokken t.v. var lagret inne i kirken , den andre var stolpe under korgolvet.

Det ble diskutert forskjellige muligheter, og sommeren 2007 kom Rolf med et telefonnummer som han ba meg ringe. Det ble gjort, og den som svarte var Ola Storsletten hos NIKU. Han var veldig positiv, og bare ca 6 uker senere kom han og Leif Anker hit for å ta ut boreprøver av disse stokkene.

controlid249

Figur : f.v. Ola Storsletten, Leif Anker. Rolf Grankvist og Sverre Gartland.

På slutten av dagen tok Storsletten seg en tur rundt kirka, og kikket under denne. Der fant han en del av en svillstokk som han umiddelbart sa at den var fra før 1350.

controlid250

Figur : Svillstokken var brukt som stolpe under koret

Både den, og de to runde stokkene ble så fraktet til NTNU i Trondheim. Der var det Terje Thun som årring- daterte alle tre. Den eldste, svillstokken hadde en ytre årring fra 1155, og Thun mente at treet var felt kort tid etter dette. De to søylestokkene ble datert til henholdsvis 1433 og 1510. Alle tre stokkene kom så tilbake hit, og ble foreløpig lagret i Grong historielags arkiv. Slike løse bygningsdeler skal imidlertid oppbevares hos Vitenskapsselskapets museum i Trondheim, og det ble avtalt med dem at en person derfra skulle hente dem her. Han som kom var arkeolog, og ikke spesialist på gamle kirker, men fikk litt omvisning i kirka av undertegnede. Han spurte da om det ikke var brukt noen materialer fra den gamle kirka. Da kom jeg plutselig på at de lange stokkene som er feste for benkene inn mot midtgangen, måtte være gamle svillstokker. Namdalsavisa ble kontaktet om funnet, og møtte opp for å skrive om det. Jeg ville at avisa skulle få dette kommentert av Ola Storsletten, men de lyktes ikke i å få kontakt da.

controlid268

Figur : Svillstokk, trolig fra svalgangen rundt den gamle stavkirka.

I stedet ble det et oppslag i avisa høsten 2008 om Gløshaug kirkes bygningsmesseige tilstand. Dette ble dermed starten på prosessen med nytt tak og spir på Gløshaugkirka. Grong kirkelige råd bestemt så å starte arbeidet med å reparere tårn og tak. Grunnmuren var gått over høsten 1979, (rapport datert 16/11 1976 fra E. Jondell og brev til Ra datert 31/10 1980 fra Clifford D. Long). Dermed antok rådet at den siden av saken var i orden, og at det ikke var nødvendig med ytterligere kontroll av grunnen. Leder i rådet, Håkon Kolstrøm, tok da telefonisk kontakt med Riksantikvaren (Ra), om hvordan de skulle forholde seg. Derfra ble det anbefalt to firma som kunne brukes til en vurdering av taket og tårnet, Bioconsult og Tradisjonsbygg. Det lykkes ikke å komme i kontakt med Bioconsult, så da falt valget på Tradisjonsbygg.

De var på befaring den 7/11 – 08, og sendte rapport datert 27/11 s.å. til Ra. Der konkluderes det med at legging av stående bordtak er et av alternativene som er aktuelt. Riksantikvarens tilsvar til Tradisjonsbygg er datert 14/1 2009. Ra har ingen innvendinger, forutsatt dokumentasjon. I brev av 25/1 2009 til kirkelig råd, tolker Tradisjonsbygg Ra sitt svar som positivt, og mener selv å ha dokumentert de faktiske forhold i sin rapport. I brevet av 25/1, er det laget en oversikt over kostnadene med de forskjellige tekkemåtene, der bordtak er rimeligst. De hadde også med et prisoverslag for arbeidet.

Kirkelig råd oppnevnte et tilsynsutvalg for kirka som også fikk ansvaret for det forestående takarbeidet. Dette utvalget bestemte da ut fra de dokumenter som forelå fra Tradisjonsbygg, at de ville tilrå kirkelig råd å gå inn for bordtak. Rådet vedtok så dette i 2009. Rådets leder utarbeidet så et kostnadsoverslag basert på bl. a. Tradisjonsbygg sitt prisoverslag, og fikk dette oversendt Grong kommune, som bevilget 1,2 mill til prosjektet.

Høsten 2009 var det nytt valg av kirkelig råd, med den følge at også tilsynsutvalget fikk noen nye medlemmer. Det nye utvalget tok så fatt på å realisere oppgaven i januar i 2010. Undertegnede ble valgt til leder, og hadde flere samtaler med Ra og de fagfolk som ble anbefalt. Jeg var i kontakt med bl. a. Jon Bojer Godal som bekreftet at tømmer til materialer måtte hogges før sevjetiden. Dermed ble det litt tidsnød, og utvalget bestemte så, fremdeles med Tradisjonsbygg sin forsikring om dokumentert bordtak, å trekke materialleveransen ut fra det samlede anbud. Oppdraget gikk til Moen Sag i Harran. Steinar Moldal fra Dovre Handverksenter A/S ble innleid til utblinking av tømmer og senere sortering av bord. I følge firmaet Stokk & Stein er materialene av aller ypperste kvalitet.

controlid251

Figur : I midten, Steinar Moldal fra Dovre Handverksenter.

Neste problem var anbud eller ikke anbud. Reglene tilsier det første, og Trønderplan ble engasjert for å lage anbudspapirer, og deres jurist bekreftet at anbudsrunde var nødvendig. Ra foreslo underveis å ta det som et opplæringsprosjekt, men utvalget var oppsatt på å få arbeidet gjort i høst, så dette ble ikke tatt med i betraktningen på grunn av at tiden gikk.

controlid252

Figur : Befaring mai 2010, f.v. Olav Moen, Moen sag, Reidar Klykken, Trønderplan, Jorunn Lilleslett, Grong kommune og Arnt Magne Haugen fra Ra.

Bioconsult v/ Bård Strømgren, ble så tildelt arbeidsoppdraget med nytt tak. De startet arbeidet 16/8, og det var litauiske arbeidsfolk som skulle gjøre jobben. De arbeidet til vanlig for Vilnius katolske kirke, og viste seg å være meget habile og effektive handverkere. Dagen etter kom firmaet ”Stokk & Stein”, som hadde det faglige ansvaret. Da ble det snart påstått at Tradisjonsbygg sine konklusjoner om bordtak var feil, og arbeidet ble stoppet. Troborda som shingelen lå på, var gamle stående bord som tydelig var brukt til tekking av tak. Stokk og Stein sine folk vurderte det slik at disse måtte ha kommet fra andre bygg i grenda. Ingen av disse hadde merker etter trenagler, og hadde forskjellig overflatebehandling.

controlid253

Figur : Troborda på sakristiet var av samme type som ellers på takene.

Bioconsult laget så en ny rapport, datert 18/8 2010, om funnene som ble gjort ved avdekking av shingeltaket og deler av troa. Arnt Magne Haugen hos Ra skriver i et foreløpig e- postsvar at det neppe blir aktuelt å legge stående bordtak. Dette ble også bekreftet i telefonsamtale mellom han og meg den 23/8. Skriftlig svar fra Ra skulle foreligge om noen dager. Jeg ville ikke uten videre godta det faglige argumentet for at det ikke hadde vært bordtak. Strømgren var heller ikke fremmed for at det kunne være tilfelle, og tok turen hit for mer avdekking. Da viste det seg at det var tydelige spor etter et stående bordtak festet med trenagler. De nye funnene ble forelagt Ra, som ga tillatelse til å fortsette arbeidet. Men da var ca 6 uker gått tapt, og med det, mange dager med godt arbeidsvær.

controlid266

 

Figur : Naglerekka som viser at det har vært stående bordtak.

Under arbeidet ble det også konstatert at taket på nordre og østre ende hadde vært på tur til å falle av en gang i tiden. Sperrene manglet på det meste ca 35- 40 cm på å rekke opp til mønet, og ufsingen var tilsvarende større mot øst, slik at taket ligger litt diagonalt på bygget. Dette var forsøkt sikret ved å legge store jern over mønet på de tre østre sperrene. Disse var så spikret til sperrene på hver side med stor smiddspikere. Dette er nå sikret innvendig med solide vinkeljern under sperrene og mot takåsene.
controlid255

Figur : Sperrene på østre ende mangler mye på å rekke helt opp.

controlid256

Figur : Disse jernene var brukt som sikring av taket.

Bioconsults folk påpekte svakheter med setning i koret og råte i raftstokk og sutak på våpenhuset. Byggekomiteeen vedtok at disse forhold skulle rettes opp som tilleggsarbeide. Koret ble jekket opp, og skristiet forsøkt fått på plass mest mulig. To nye sutak ble lagt på våpenhus.

controlid269

Figur : Begge sutakene på våpenhuset måtte skiftes ut.

controlid258

Figur : Her har arbeidslaget lagt to nye sutak.

Avdekking av de øvrige takene avslørte ganske store råteskader på øverste sutak som er fra 1690. For å få tett undertak, ble det skiftet ut enkeltbord i sutaket etter godkjenning av Ra. Det var ikke aktuelt å bruke moderne metoder med duk eller papp som undertak.

controlid259

Figur : Her er en god del gamle subord skiftet ut.

Sakristiet viste seg å være av nyere dato, uten sutak. Der ble det godkjent å bruke papp som undertekking. Bioconsult var hele tiden i dialog med Ra om framgangsmåte. Ett tema som ble mye diskutert, var høvling eller ikke høvling av takborda. Det samme gjaldt hele lengder eller delte bord på skip og kor. Høvling gikk en bort fra da de gamle bordene som ble fjernet, var uhøvlet, og det dermed et bevis på at det var brukt her i distriktet. Ra krevde lenge at bordene skulle deles, da med begrunnelse i et bilde fra ca 1877 av Grong gamle kirke. Grunnen til at dette taket var delt, er nok at det er av nyere dato enn det gamle bordtaket på Gløshaugen som var festet med trenagler. Det er trolig saget på oppgangssag, og de fleste av disse saget bare vel 3 meters lengder, og krevde dermed en skjøt midt på. (Noen slike bord er oppbevart på mørkloftet på Gløshaugkirka). Det ble til slutt lov å legge hele lengder, og det er nok bra for helhetsinntrykket av kirka.

controlid260

Figur : Legging av hele bord på nordre side.

Tradisjonsbygg anbefalte helt fra starten av å legge på mønekam uthogd av hel rundstokk. Det var en bit på ca 60 cm av en slik stokk som var bevart og stakk ut mot klokkehusets vestre side. Denne vart så mal for de nye mønekammene som er lagt på alle takene.
controlid267

Figur : Mønekonstruksjonen sett inne fra klokkehuset. Øverst er mønestokken.

controlid261

Figur : Her er mønestokke tatt ut.

Disse ligger foreløpig ca 15 cm lenger ut enn taket. Her må det til en diskusjon om hvordan denne avslutningen skal være, da i dialog med Ra. I skrivende stund gjenstår nå tjærebreiing og mer spikring av taket. Tjærebreiing skal foregå mellom lauvfall og den første nysnøen. Dette er en gammel regel, som er begrunnet med at det ikke skal være for varmt, slik at tjæra renner av i stedet for å trekke in i treet. Lauvfall må være unnagjort slik at lauvet ikke klistrer seg fast på taket.

Arbeidet på tårn og spir må utstå til våren. Her skal platebeslaget fjernes, og erstattes med kløyvd spon. Nytt treverk må til i toppen, da platebeslaget har forårsaket kondens og dermed råte der. Gamle bilder og tegninger viser at det var spontekking fram til ca 1920- 23. Ny lynavleder skal også monteres.

Selv om mye gjenstår enda, synes resultatet til slutt å bli meget bra.

Sverre Gartland

Del på Facebook | Del på Nettby

Tilbake til oversikten